Slåttvikrennet samlet verdensstjerner

Simon Slåttvik (1917-2001) var olympisk mester i kombinert. Krågbakken i Øvre Valnesfjord var hans bakke. Gjert Tømmerås ivret for kombinertsporten, og dro i 1988 til Lillehammer og besøkte Simon Slåttvik.

Den gamle skistjernen ble øyeblikkelig med på ideen om et renn oppkalt etter han, men han satte en betingelse. At han fikk lov å gi en sølvpokal som vandrepokal.

Sånn kom det i gang det som senere skulle bli en stor idrettsbegivenhet i Indre Salten, arrangert i sju år på rad, første gang i 1989, siste gang i 1995.

Henry Tune (t.v.) og Gjert Tømmerås mimrer om Slåttvikrennet.

Så godt som alle verdensstjernene i kombinert var med. Tom Sandberg fra Mo, olympisk mester i 1984, er ett eksempel. Trond Einar Elden, Hallstein Bøgseth, Knut Tore Apeland, Fred Børre Lundberg (OL-mester 94), Bjarte Engen Vik (OL-mester 98) og franskmannen Fabrice Guy var andre.

Krågbakken ble første gang brukt i 1924, men hadde inntil slutten av 80-tallet ligget brakk siden 60-tallet. Da 1988 ble et snøfattig år i Bodø og omegn, fattet Bodøhopp interesse for snørike Krågbakken.

Et storstilt samarbeids- og dugnadsprosjekt mellom Valnesfjord IL og Bodøhopp gikk i gang. Det ble søkt tippemidler, og det ble bygd et ti meter høyt stillas. De beste hoppet rundt 45 meter i bakken.

Bakken ble gjort større og bedre med en formidabel dugnadsinnsats. Det ble gjort et stort arbeid med opprusting av bakken, skaffe sponsorer og ikke minst selve arrangementet.

- Kjempegøy å være med på dette, å få til noe stort. Det var som om alle stilte opp, uansett hvilket forhold de hadde til sporten, sier Henry Tune (f51).

- Uten denne entusiasmen fra Valnesfjord idrettslag og folk i bygda hadde det ikke blitt noe. Det ble et show og en skifest. Utrolig artig å være med på, sier Gjert Tømmerås (f37).

Vi samlet de to ildsjelene for å gå gjennom gamle avisutklipp og prate litt om prosjektet.

I papirene fremgår at Asbjørn Løkås var en stor pådriver og organisator, ikke minst for å få det hele i gang. Kåre Rabben er et navn om nevnes spesielt. Speaker var den legendariske Aspmyra-speakeren Hartvig Heiran.

Bakken sto ferdig i november 1988. Første Slåttvikrenn gikk av stabelen 16. april 1989. En stor begivenhet med en rekke verdensstjerner samlet i Øvre Valnesfjord.

I sentrum av dem alle; da 72 år gamle Simon Slåttvik, bosatt på Lillehammer. Simon kom tilbake hvert år, og syns det var stas. Slåttvikrennet ble en årlig tradisjon.

I 1995 hadde det hele vokst seg stort og blitt til en kombinertkarusell. Rolf Arntzen var primus motor for det som ble en storsatsing på kombinertsporten.

I april, etter sesongslutt, var stjernene med alle steder. I tillegg til Valnesfjord var det renn i Mo i Rana, Bardu, Kautokeino og i Longyearbyen på Svalbard.

Hopprennet var fortsatt i Krågbakken, men man ville gjøre noe ekstra ut av langrennet, fylte Storgata/E6 gjennom Fauske sentrum med snø og arrangerte langrenn mellom butikklokalene i Gata.

Slåttvikrennet var også blitt langt mer enn et idrettsarrangement. En rekke kulturaktiviteter i Fauske sentrum, og på kvelden var det konsert i Fauske idrettshall med Halvdan Sivertsen.

Dagen etter var det hopprenn i Krågbakken. Ingen tenkte da at det skulle bli det siste, men Slåttvikrennet ble aldri mer arrangert.

Det ble gjort forsøk på å så det til i 1997, men det strandet av flere grunner. Det var et stort og krevende prosjekt, mye skal til for å få avviklet langrenn på E6, og det ble uansett vanskelig å gjenta en så stor suksess.

Senere gikk også Krågbakken sakte, men sikkert tilbake til naturen. Siste rest av stillaset ble revet for noen år tilbake.

- Vi klarte ikke å opprettholde den aktiviteten som kreves for å holde en hoppbakke i orden, sier Henry Tune.

Men minnene fra Slåttvikrennet lever godt hos mange. Minnene fra da verdensstjernene og en enorm mengde tilskuere samlet seg i en hoppbakke i Øvre Valnesfjord.