Joh Fredheim AS (1934-1999) - kjøttforretningen med Fredheimpølsa

Av Stig Bjørnar Karlsen

Joh. Fredheim AS var mer enn et halvt århundre en markant bedrift på Fauske Særlig kjent var den velsmakende og fyldige Fredheimpølsa, som du her får oppskriften på.

Bjørnar, Lillian, Merethe og Trond Fredheim i 1988, etter at nybygget sto ferdig. Foto: Stig Bjørnar Karlsen

Egentlig eksisterte bedriften nesten et helt århundre, for i 1934 overtok Johan Fredheim den etter kompisen Slakter Olsen. Han hadde vært i drift siden århundreskiftet.

Johan Kristian Andreas Johansen Fredheim ble født på Fauske 16. mars 1903. Han var sønn av Johan Kristian Andreas Hansen (1854-1902), som døde da ha havnet i vannet i forbindelse med lasting av et malmskip på Finneidkaia. Den tragiske ulykken skjedde seks måneder før Johan var født.

Kø for å kjøpe pølser hos slakter Fredheim 17. mai 1941.

Moren, Kristine, som ble enke med tre barn, bygde hus rett ved Ankerske, og ga stedet navnet Fredheim. På Fauske gikk under navnet Bestemor Fredheim.

Johan giftet seg 6. november 1932 i Fauske kirke med Jenny Rebekka Wenberg. De fikk barna Inger Johanne (f35), Kirsten (36), som døde to år gammel, Bjørnar (f42) og Fred-Roger (f43)

Fred-Roger Fredheim, reiste til Oslo og ble elektroingeniør. I en artikkel i Fauskeboka forteller han historien om sin far, slaktermester Johan Fredheim.

Han startet sin yrkeskarriere som fyrbøter på D/S Sigurd Jarl av Trondheim. På 20-tallet drev han både med bryting og fotball, og var med på å slå Bodø/Glimt 10-0 på Fauske.

I den tiden begynt han som slakterlærling hos A. Olsen, som hadde sitt verksted omtrent der det i dag er torg. Tidlig på 30-tallet overtok han bedriften der han hadde vært lærling og senere ansatt som slakter. Før krigen flyttet han sin butikk til der Epas ligger i dag. Slaktingen drev de i fjæra rett nedenfor.

Johan Fredheim og kona Jenny Rebekka, født Wenberg.

Johan Fredheim var ifølge sønnens artikkel i Fauskeboka, aktiv og allsidig, og med på å starte både Fauske hornmusikk, Fauske mannskor og Fauske jeger og fiskeforening.

Under krigen var han medlem av XU, den største hemmelige etterretningstjenesten. Han jobbet da i etterretningstjenesten for Forsvarets overkommando under hele krigen.

Etter krigen ble han formann i Fauske Høyre, og representerte partiet i kommunestyre, formannskap og flere nemnder og utvalg.

Bjørnar Fredheim presenterte planer for sitt nybygg tidlig på 80-tallet.

I 1951 sto Joh. Fredheim AS’ eget nybygg ferdig i Sjøgata. De fikk bare bygge en etasje, fordi grunnen angivelig ikke tålte to. Kort tid etter fikk Samvirkelaget lov å bygge et større bygg i to etasjer rett ved siden av.

Denne tilsynelatende forskjellsbehandlingen ble, som flere andre saker i denne perioden, koblet til et maktarrogant Arbeiderparti som hadde rent flertall og et bedre øye til Coop’en enn til deres konkurrenter i det private næringsliv, som gjerne stemte Høyre.

Johan, som stiftet Joh. Fredheim AS, døde 26. august 1964. Han fikk hjerneslag.

Da overtok sønnen Bjørnar Johan Fredheim (f42) virksomheten. Han holdt til i Oslo,og jobbet på båt.

Her, i produksjonslokalene på Søbbesva, ble Fredheim-pølsene produsert

Han drev en stor, kjent og fremtredende arbeidsplass i små lokaler. Senere fikk de produksjonslokaler på Søbbesva, der de drev engrosvirksomhet og produksjon.

På 70- og 80-tallet spesielt var bedriften spesielt kjent for den legendariske Fredheimpølsa, som også ble solgt som pølse med brød på den like legendariske Edvardsenkiosken.

Her er oppskriften:

Fredheimpølsa – 100 kilo farse:

40 kilo kjøtt, storfe evt med svin

10 kilo fett

40 liter melk eller 4liter melkepulver med 40 l vann

3,2 kg potetmel

130 gram pepper

90 gram ingefær

4 kg løk

1,6 kilo salt

I tillegg kommer skinnet, som var hentet fra dyr.

Kilde: Ragnar Israelsen, mangeårig produksjonsarbeider hos Joh. Fredheim AS.

I 1986 ble bygget i Sjøgata revet for å gi plass til et nybygg, som sto ferdig og ble tatt i bruk i juni 1988. På dette tidspunktet hadde bedriften 18 ansatte og en årsomsetning på cirka 13 millioner kroner. Stor stas med et nytt flott bygg som ruvet i Sjøgata, men de økonomiske bekymringene var allerede da begynt å komme.

Lenge hadde de måttet leve med at kjøttet måtte kjøpes dirkete fra konkurrenten Nord-Norges Salgslag. Tidligere kunne de kjøpe kjøtt direkte fra bøndene.

Byggeperioden, med betydelig redusert omsetning, ble lang. Sjøgata, som var under arbeid, ble ikke ferdigstilt før lenge etter nye Fredheims åpning.

I tillegg var kjedene på fart inn i dagligvarebransjen, og tilbød billigere og skreddersydde pakker med alle mulige kjøttprodukter. Etterspørselen etter slakt og større enheter hadde gått ned. På foredlede produkter var konkurransen hard.

I desember 1999 kunne Saltenposten fortelle at det var over og ut for den kjente virksomheten. Joh. Fredheim AS hadde gått konkurs to år tidligere, men ble raskt gjenopprettet under det formelle navnet Fauske kafedrift AS. Driften ble redusert og endret. Produksjonslokalet på Søbbesva var allerede solgt.

Det var likevel Fredheim-navnet som ble benyttet helt fram til det var kroken på døra i månedsskiftet november/desember 1999.

Det flotte bygget ble solgt, og huser i 2026 frisørsalongen Krølle og utviklingsselskapet Fauna.

Bjørnar Fredheim er gift med Lillian, født Lehne, opprinnelig Røyse ved Tyrifjorden vest for Oslo. Sammen har de barna Merethe Fredheim Jensen (f65) Trond Fredheim (f66), og Kenneth Fredheim (f73)

 Kilder: Inger Johanne Fredheim (Bjørnars søster som også har lånt ut gamle bilder), Fred-Roger Fredheims artikkel i Fauskeboka om sin far Johan Fredheim, artikler i Nordlands Framtid og Nordlandsposten, Ragnar Israelsen