Bananmodneriet (1971-1995)
- 2. mai
- 3 min lesing
I januar 1971 ble Bananmodneriet etablert på Fauske. Hit kom en gang i uka ei korrekt temperert jernbanevogn fra Hamburg med cirka 100.000 bananer. Senere fikk de noen ganger fikk de bananer med trailere.
De ble så lagt til modning i de rette omgivelser før de ble sendt videre i Nord-Norge, til forskjellige mellom Finnmark og Brønnøysund hver av ukedagene.
Vi snakker i 2026 med Mads Timonen (f31) og Finn Roger Johansen (f.45). Mads begynte et par måneder etter oppstart, og hadde tidligere sju-åtte års erfaring fra et bananmodneri i Oslo.
Det var Nord-Norges salgslag som drev Nord-Norges eneste bananmodneri. En av 18 avdelinger i Nord-Norge. Det meste ellers dreide seg om kjøtt, men de distribuerte også frukt.
Rolf Nymo var disponenet i Harstad for Salgslaget. Ifølge Mads Timonen var det han som fikk modneriet lagt til Fauske. Han mente Fauske var et mer naturlig midtpunkt i vårt område enn Bodø.
På anlegget på Fauske var det ett mottak, et lagringsrom og fem modningsrom. Inne på modningsrom skulle det være 18 grader, og rommet var fylt med etylengass som fremskyndet modningsprosessen. Det var forskjellig modningsgrad. Bananene til Finnmark ble sendt av gårde mindre modne enn de som skulle kortere vei.
De første årene kom bananene løse i vogna. Så i de bananeskene man kjenner i dag. I hver jernbanevogn var det 800 slike esker med 18,3 kilo bananer i hver eske. Til sammen 1400 tonn i året gikk gjennom avdelingen.
De fleste bananene til Fauske kom opprinnelig fra Costa Rica, Honduras og Guatemala. Onkel Tuca var det mest av på Fauske, dernest Dole. Chiquita, som var den mest kjente merket, var det BananMathiessen som hadde.
I starten var det bare bestyrer Roald Hansen (f1928-d2018), opprinnelig fra Sigerfjord i Sortland og Mads Timonen som jobbet på Bananmodneriet. Bjørnar Finjord, Finn Roger Johansen, Sturla Glaldsø, Svein Erik Olsen, Arne Kristianse, Torbjørn Sørensen og Svenn Fredriksen blir nevnt når vi ber Timonen og Johansen ramse opp arbeidskamerater.
Bananmodneriet var et populært besøkssted for barnehagegrupper. Ofte kom de fra Bodø for å dra innom. Da fikk de gjerne spise en banan eller to, men det var også spennende for barna å se hvor mye merkelig man hadde funnet i kassene, Noen spesielle dyr og en gummisko var noen av eksemplene.
Finn Roger Johansen husker da de fant en større slange, og en naturfaglærer kunne fortelle at denne var av det giftige slaget.
Etter hvert fikk de paller og håndjekk, senere elektrisk truck. Det var jernbanespor på baksida av selve modneriet.
Uforståelig
Finn Roger Johansen forlot Bananmodneriet i 1991 da han skjønte at det kunne bli snakk om nedleggelse. Mads Timonen var der helt til det ble lagt ned.
Ingen av dem forstår eller er enig i nedleggelsen, ikke en gang 30 år etterpå.
- En spirrevipp sørfra kom inn i ledelsen og reduserte antall avdelinger i Salgslaget. Det var effektivt nok som det var. Dessuten gjør lengre avstander at det banan ikke kommer til butikken i rett tid, sier Mads Timonen i 2026.
Sånn så de ikke på det i Nord-Norges Salgslag da de i 1995 la ned en av Fauskes mest spesielle og kjente bedrifter.
- Utviklingen har nådd oss igjen. Våre konkurrenter sender bananer fra modneri rett fra Oslo. Vi er nødt å tenke økonomi. Vi har ikke råd til å ta andre hensyn, sa markedssjef Frode Vik i et intervju med Nordlands Framtid.
Han erkjente at Bananmodneriet på Fuske var veldrevet, men viste til at andre løsninger blir billigere.
Anlegget hadde en gulvflate på 650 kvadratmeter, mens bygget var 820 kvadratmeter. Det ble etter nedleggelsen solgt til Norsk Iskrem, som brukte det som administrasjonsbygg for iskremlageret i nabobygget.
Etter at iskremen ble lagt ned i 2012 har hele anlegget vært brukt til administrasjon og bilverksted for entreprenør og busselskapet InVia.
Kommentarer