Produserte potetgull på Fauske

Tekst: Stig Bjørnar Karlsen

Polar Chips het produktet, og det ble produsert på Vestmyra, i lokalene som Iris senere overtok.

 Utstyret og de fem-seks ansatte var på plass i mai 1992. 1.juni samme år gikk den første lastebilen med 280 kartonger ut fra fabrikken. Dagen etter var produktet i salg i hele Salten, noe uker senere i hele Nord-Norge.

Nordlands Framtid reportasje fra starten.

For som navnet tilsier, dette var et nordnorsk produkt, laget etter samme oppskrift som det veletablerte Sørlandschips. Med samme smak og konsistens, litt hardere enn det potetgullet de fleste er vant med. Stekt i peanøttolje ble det også sprøere.

Det ble investert 2,3 millioner kroner i utstyr og inventar. Både Distriktene Utbyggingsfond og Fauske Utviklings- og investeringsselskap bidro.

Sånn så de ut, potetgullposene fra Fauske.

Potetene måtte være av typen «Saturna». Den ble ikke produsert i nord, og fabrikken fikk potet levert fra Vestfold. Fauskes største potetbonde den gangen, Torgeir Sørensen i Moen, startet prøveproduksjon av Saturna, og leverte en periode en god del potet til fabrikken.

Et par måneder etter oppstarten sa produksjonsleder Fred Ove Støvset fortelle til Nordlandsposten at etterspørselen var så stor at de ikke klarte å produsere nok.

Senere samme år kunne Nordlands Framtid fortelle at Polar Chips’ daglige leder var varetektsfengsel for økonomisk kriminalitet. Han var bosatt i Kristiansand og tilknyttet Sørlandschips, men han var også mye på Fauske i oppstartsperioden.

Ett og et halvt år varte eventyret Polar Chips

Rett før jul i 1993 skrev Nordlandsposten at det var kroken på døra for chipsfabrikken å Fauske. 

I Wenche Spjelkaviks artikkel etter konkursen sier Tone Vollan og Fred Ove Støvset at det har vært vanskelig uten et massivt markedsapparat bak produktet. På dette tidspunktet håpet de på videre drift.

Det ble videre drift. Dag Willy Nyrud og Dan Forsland drev videre, men de klarte aldri å få det lønnsomt.

  - Vi kom aldri inn i de store kjedene. Og vi drev for tungvint, sier Tone Vollan (f66). Hun bort fortsatt på Fauske, og var ei av de ansatte på chipsfabrikken.

 - Vi sto med ei gammeldags plenrive mens potetgullet stektes i 200 liters fat med peanøttolje Vi brukte øyemål for å se at det var passelig farge.

Så la vi alt oppå et rustfritt metallbord som Finneid Sveis hadde laget, der vi sto og sorterte for hand. Krydderet kom i store pappesker, og det var hemmelig hva det var slags krydderblanding vi brukte.

Tone Vollan sier 30 år etter potetgulleventyret at det er med blandede følelser hun snakker om den.

 -  På ene siden var det artig å være med på noe så nytt og spennende, og jeg syns det var spesielt å snakke med venner og kjente om at vi hadde vårt eget potetgull på Fauske. Vi kunne ta med hjem smaksprøver som var laget samme dag.

  Samtidig var det jo litt rart med denne daglige lederen som kom langveisfra for å væøre ilag med oss og plutselig ble borte, sier hun.

I denne artikkelen fra 1994 får vi vite hvor det ble av fabrikken og utstyret

I juli 1994, et halvår etter konkursen, skrev Nordlands Framtid at utstyret var demontert på Fauske og flyttet til Sorsele Sverige. Der varte produksjonen noen måneder.

Dag Willy Nyrud sa da han hadde forsøkt å få til videre produksjon på Fauske, men at SND og bankene ikke var velvillige nok. Han opplevde å få langt bedre betingelser i Sverige.

Samtidig hadde Sørlandschips sikret seg en lisensavtale som var sånn at når produksjonen på Fauske stoppet, overtok Sørlandschips kundene.

Altomfauske.no har forsøkt å få tak i flere av aktørene i Sørlandschips som sto bak etableringen på Fauske. I en epost fikk vi beskjed om at ingen av dem har noe å fortelle om etableringen og produksjonen på Fauske.

Kilder: Tone Vollan, Stig Bjørnar Karlsens artikler i Nordlands Framtid, Arild Bjørnbakk og Wenche Spjelkaviks artikler i Nordlandsposten.