På Edvardsen-kiosken var soft-isen ekstra god, mente alle. På Edvardsen-kiosken blandet de inn noe i soft-isen som ga en ekstra god smak, trodde mange. Edvardsen-kiosken fikk en bedre soft-is-mix fra meieriet, trodde noen av konkurrentene.
- Vi fikk akkurat samme blanding som alle andre, Og vi blandet ikke inn noe som helst. Men vi var kjempenøye på renholdet. Der lå nok hemmeligheten til smaken, sier Ole Jonny Edvardsen.
Det var hans mor, Nelly Edvardsen, som drev kiosken det meste av tiden. Hun lærte også opp de ansatte til å være nøye, og her firte hun ikke. Det grundige arbeide skulle gjøres. Hver kveld.
- Da ble soft-is-maskinen plukket fra hverandre, alt av smådeler, tromler og ikke minst pakninger. Pakningene ble skiftet mye hyppigere enn de strengt tatt behøvde.
Alt ble desinfisert. En egen varmtvannstank til dette formålet ga ekstra høy temperatur på vannet.
Når det gjaldt denne rutinen var det ikke rom for avvik, og de ansatte måtte gjennomføre det hver dag. De fulgte lojalt opp hele kioskens levetid, sier Ole Jonny Edvardsen.
Han mener smaken satt i renholdet, og de fikk betalt for den ekstra grundige jobben fordi isen ble så populær. Soft-is på Edvardsenkiosken var en slags attraksjon på Fauske. Fotballag på reise kom innom, og folk kjørte langveis fra for å kjøpe.
På 17. mai var soft-is-køen så lang at de laget køordning med gjennomgang
Ole Jonny Edvardsen kan til og med fortelle om utlendinger på tur til Nordkapp som hadde blitt rådet å stoppe i krysset for å kjøpe det de hadde fått høre var verdens beste iskrem.
Edvardsen-kiosken var et samlingssted og populær i bybildet. Den gangen stengte dagligvarebutikkene halv fem, og kiosken i Fauske sentrum hadde større fruktomsetning enn enkelte av dagligvarebutikkene. Det var også kjent som den store tippekiosken.
Kiosken kom i 1957. Nelly Edvardsen døde i 1982. Kiosken ble Narvesen i 1996, og den ble lagt ned i 2001.
Veronika Strømsnes Johnsen (f72) var den siste som drev Edvardsenkiosken.