Som sjefssersjant er han en av de to høyest plasserte i det norske Cyber-forsvaret. Han er spesialisten ved siden av sjefen.
Her er Per Gøran Wilhelmsen inne på Cyberforsvarets operasjonssenter. For at vi kunne ta bilde måtte det som vanligvis vises på skjermene tas bort.
Per Gøran Wilhelmsen (f65) fra Finneid tok teknisk fagskole med befalsskole på Kjevik ved Kristiansand.
Siden det har han jobbet med samband i det norske forsvaret. I praksis har han vært mye på fjelltopper og andre strategiske steder der Forsvarets antenner og annet sambandsutstyr står plassert.
Nå er han fagrådgiveren til sjefen og toppunktet i spesialistkorpset i Cyberforsvaret. Han er den som gir sjefen råd på det faglige, det rent tekniske. Han er spesialist på samband og kommunikasjonsstruktur.
Sjefssersjant er tittelen, sersjantmajor er graden. Han er en del av kommandoteamet. Ved en større hendelse er han en av de første som får inndratt sine permisjoner om han tilfeldigvis ikke skulle være på jobb når det skjer.
Cyberforsvarets ivaretar samband og IKT-forbindelse for Forsvarets virksomhet og operasjoner, og de skal forhindre angrep mot datamaskiner og nettverk.
Per Gøran Wilhelmsen ved Cyberforsvarets flagg.
Per Gøran Wilhelmsen bor i Bodø og er ukependler mellom hjemmet og Cyberforsvaret som holder til på Jørstadmoen leir ved Lillehammer.
I et intervju med Saltenposten i mars 2020 sa han at skolen er altfor lite fokusert på datakunnskaper og datatrusselen, og at bevisstheten hos folk flest er altfor dårlig.
- Vi må ruste framtidas generasjoner for å håndtere disse nye truslene. For min generasjon er det for sent, men vi må gi de unge utdanning, kunnskap og forståelse for dette, sa han i intervjuet.
Dette er Cyberforsvaret
Etablert i september 2012 som følge av fremveksten av digitale trusler mot Forsvaret og Forsvarets operasjoner.
Ante da konturene av digitale angrep som militært våpen. Frem til da stort sett kriminalitet. Angrepsforsøket på det iranske atomanrikningsprogrammet i 2009/2010.
Da Hydro ble truffet av et kryptovirus i mars 2019 kostet det 600 millioner og det ble alvorlige forstyrrelser i en verdensomspennende virksomhet. Dette til tross for at Hydro håndterte det meget bra.
I 2016 ble Cyber-domenet, i likhet med land, sjø og luft, av NATO anerkjent som en fjerde arena for krigføring. I 2019 ble verdensrommet utpekt som den femte.
Et cyberangrep vil også true evnen til å forsvare land, luft og sjø fordi alt opereres digitalt.
Hittil har slike angrep vært utført av kriminelle. Et verre scenario er om en nasjonalstat bestemmer seg for å bruke denne type teknologi som våpen. Ingen har gjort det til nå med noen større kraft.
Cyberangrep er den trusselformen som nordmenn, ifølge Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap er mest bekymret for. Langt foran terror, kriminalitet og pandemi som trussel mot sentrale samfunnsfunksjoner.
Det er ikke informasjonen i datanettverkene i seg selv som er det interessant for en potensiell fiende. Det er å lamme evnen til å styre og reagere, til å lede militære styrker og presis navigasjon. Altså de effektene Forsvaret får av modernisering og digitalisering.
Mange tror kanskje at Cyberforsvaret forsvarer hele Norges dataaktivitet. Cyberforsvaret forsvarer Forsvarets virksomhet. Det er den enkelte sektor, for eksempel bedrift og kommune som har ansvar for sin virksomhet.
Etjenesten, Politiets sikkerhetstjeneste og Norsk Sikkerhetsmyndighet har i sine ugraderte trusselvurderinger de siste årene vært enige om at cyberangrep er den sterkest voksende trusselen mot Norge.
Cyberforsvaret i Norge har 1150 ansatte. Av de er 450 på Jørstadmoen ved Lillehammer, 300 på Kolsås og 100 på Reitan.
Forsvaret har en stor landsomspennende kommunikasjons-infrastruktur. Et stort antall antenner og andre enheter med avansert utstyr må ettersees og vedlikeholdes jevnlig.
Forsvarssjefens anbefaling i fagmilitært råd i 2019 var å bruke mer penger på Cyberforsvaret årene framover.
Cyberforsvaret er utelukkende defensivt, og har ingen offensiv kapasitet.