Produksjonen av spleisenåla Selma startet i 1987 og pågikk til 2019.
Da valgte eieren, Odd Jacobsen fra Tønsberg, å flytte produksjonen til Ål i Hallingdal. De produserer rundt 100.000 nåler i året og hele familien lever godt av det.
Selma-nåla, et helt spesielt produkt, produsert i Sulitjelma i 32 år.
Selma-nåla ble etterspurt på grunn av sin soliditet og spesielle utforming. Kjøperne er folk som bruker tauverk, til fritidsbåter, til større båter, en del fiskeoppdrett.
En stor del av salget til utlandet, og nåla ble ofte presentert på større messer i inn og utland.
Arne Otto Korsvik (1942-1921) jobbet i Selma nesten hele tiden fra 1987. Bedriften hadde noen få ansatte, og produksjonen gikk i bølger.
Arne Otto Korsvik i produksjonslokalet til den spesielle Selma-nåla. Den 3,5 tonn tunge pressa midt i rommet.
Foto: Stig Bjørnar Karlsen
Ideen til produktet kom fra Lars Brunvoll, som jobbet på Fiskeriteknologisk Forskningsinstitutt. Nå avdøde Harry Bye, kjent som eier av Bye-gården på Fauske, var forretningsmannen som videreførte Brunvolls idé.
Bye fikk bedriften til Sulitjelma, der han fikk leie et tomt lokale billig av Fauske kommune. Bygget var bygd som silo for malmen fra Furuhaugen, men var senere ombygd til hybelhus.
I 1992 var selskapet svært nær konkurs, og Odd Jacobsen, en god kompis av Harry Bye, kjøpte bedriften fra banken.
Navnet Selma har forøvrig ingenting med Sulitjelma å gjøre. Det er laget av forbokstavene til gründerens familiemedlemmer.
Selma-nåla produseres nå i Hallingdal, men vil alltid være en del av det stolte industrisamfunnet Sulitjelmas historie. Ikke en stor del av historien, men like fullt en langvarig, spesiell og spennende del av den.
Kilde: Arne Otto Korsviks intervju med Stig Bjørnar Karlsen i Saltenposten i 2019.
Comments