Meieriet med iskremproduksjon
- 24. okt. 2020
- 6 min lesing
Oppdatert: 2. mai
Meieriet på Fauske hadde på det meste rundt 60 ansatte. Mest kjent var de for iskremproduksjon som også ga ekstra god melkepris for bøndene. Meieriet hadde også kafeen «Melkebaren», spesielt kjent for å servere rømmegrøt rett fra fabrikken.
Bygget som var et meieri, i dag noe endret.
Meieriet kom til 1923, men iskremproduksjonen startet i 1957 med Ragner Løberg som meieribestyrer. Tormod Kristiansen kom til Fauske i 1963, og ble meieribestyrer i 1980.
Det ble produsert rundt 1 million småis på Fauske hvert år, til Diplom-Is. Kroneis (som kostet ei krone), Gullpinne og Pin-up var de mest kjente. Fauske var en av 18 fabrikker hos Norges største iskrembedrift.
Rømmegrøt
De produserte is til det norske markedet, og etter hvert begynte de også å produsere rømmegrøt til hele landet. Det var en av grunnene til at meieribestyrer Tormod Kristiansen i 1989 fikk Fauske kommunes næringspris.
Tidligere meieribestyrer Tormod Kristiansen.
Både meieriet og iskremfabrikken ble innhentet av sentralisering og stordrift. Iskremproduksjonen ble lagt ned i 1992, og meieriet i 1993. Jan Sture Olsen var den siste meieribestyreren.
Nordlands Framtids artikkel da det lå an til endelig vedtak om nedleggelse.
I 2020 er Harstad og Sandnessjøen de to nærmeste meieriene. Og Diplom-is har én fabrikk igjen i Norge. Den ligger på Gjelleråsen på grensen mellom Oslo og Nittedal.
Fryselager
Tormod Kristiansen ble headhuntet til denne fabrikken, som var Norges største og den gang en av åtte i Diplom-Is. I mars 1991 flyttet han sørover. Med hytte i Sulitjelma, og både barn og barnebarn på Fauske og i Bodø, er han ofte på hjemtraktene.
I denne artikkelen i Nordlands Framtid fra 1994 fortelte Trmod Kristiansen litt om iskrem og meieri på Fauske.
Iskrem ble fortsatt en del av Fauskes historie, for lageret i Marmorveien ble beholdt. Det ble lagt ned ved utgangen av 2012.
I 2014 arrangerte slektshistorielaget et møte om meieriets historie. Tormod Kristiansen holdt foredrag, og møte hadde nesten 100 deltagere.
Knut Brekke, født 1934, begynte på meieriet i i 1952. Han husker bønder som kom med melkespann hengende på sykkelstyret, men de fleste kom kjørende med hest. Melka ble tømt i 20-litersdunker. Selv ble han satt i produksjonen av goudaost og sto og rørte i grytene. Han var også med på produksjon av brunost.
Han forklarer en omfattende prosess der det ferdige produktet ble 9-10 kilos runde oster som ble levert til butikkene. De skar da opp biter når de solgte til kundene.
I dette yrket var det mye løfting. Osten var 10 kilo, og formene kanskje det samme. Det måtte løftes opp i reolene.
Han forteller også om en dampkjel som drev hele meieriet. En gang iblant måtte de stoppe hele anlegget for å gjøre rent hele kjelen. Han husker at den legendariske meieripipa ble bygd på 50-tallet da de investerte i ny kjele.
Bøndene i et område organiserte seg sånn at de hadde hver sin uke å kjøre melka fra gårdene. De 20 eller 30 liters melkespannene sto i høyvogna.
For eksempel fra Erikstad og gårdene nord for Fauske. Fra Inner-Fauske var det mer vanlig at de kom med ei spann på sykkelstyret og ei på bæreren. Han husker spesielt en som kom fra Tortenli med sykkelen full av melkespann.
Gradvis gikk det mer og mer over på bil. Knut Brekke husker at lastebilsjåførene Toralf Ånesen og Bjarne Kvitblik kjørte melka fra Røsvik og Megården.
På 50-tallet startet Nils Stemland transporten med melkespann på lasteplanet. Først på 60-tallet gikk man over til å ha tank i fjøsen og henting med melkebil.
Og folk kom til meieriet og kjøpte melk. Hentet i spann. Så ble det pappkartonger. De hadde også et utsalg i gata. Der Jernia og senere Orlando holder til.
Knut Brekkes siste jobb på meieriet var i produksjon av rømmegrøt.
I 2014 hold Tormod Kristiansen foredrag for Fauske historielag om sin tid på meieriet. Han begynte i 1963, ble senere bestyrer. Han sluttet i 1991 da han flyttet sørover og ble leder for Norges største iskremfabrikk.
Om dette foredraget skrev Arild Bjørnbakk en artikkel i Saltenposten, mens Kjell Bakken gjenga mye av foredraget over 11 sider i Fauskeboka for 2017.
Fra disse to artiklene kan vi lese at da Kristiansen kom til Fauske i 1963, var det 425 melkeleverandører, og både iskremproduksjon, butikk og melkebar var på plass. Alt kom til under ledelse av Ragnar Løberg. I 1959 ble Ricard Barkhald pensjonist, og Ragnar Løberg bestyrer. Tormod Kristiansen overtok etter han.
Bodø ville ha alt til Bodø, og i 1967 ble det satt ned et utvalg som skulle se på meieristryuturen. Rolf Pettersen sto i spissen for fauskebøndene som ønsket å beholde meieriet på Fauske.
Tormod Kristiansen og meieribestyreren i Meløy foretok så en beregning som viste at Fauske og Meløy var langt mer lønnsomt enn meieriet i Bodø.
Kristiansen ble intervjuet av Nordlandsposten, og sa at det er byråkratene som bestemmer, at eierne, altså bøndene, ikke kom til orde. Tormod ble kalt til konsernsjefen i Meieriet Nord i Harstad, forventet at han kom til å miste jobben, men fikk i stedet full støtte.
Tormod fortalte i foredraget at han i sitt siste år hadde 70 millioner kroner i omsetning og fire millioner kroner i overskudd.
20. mars 1991 var det siste årsmøtet i Fauske meieri. På Fauske hadde de over 50 ansatte på 60-tallet. På 90 tallet var det under 30 igjen.
Da Tormod Kristiansen sluttet på Fauske var det 18 meierier i Norge. I 2014 var det fem igjen, ifølge Kjell Bakkens gjengivelse av meieriforedraget.
Da Tormod Kristiansen flyttet, var det Jan Sture Olsen som ledet meieriet på Fauske fram til det ble lagt ned i 1993.
Jann Strømdal (f 36) jobbet på Kibsgård fisk i Sjøgata da meieribestyrer Richard Barkhald i 1953 kom og spurte 17-åringen om han ville ha job på meieriet.
Der ble han værende i 47 år til han gikk av i 2000. Han var med på rømmegrøtproduksjonen som ifølge Strømdal var god butikk for meieriet. Han reiste rundt og solgte innrømmegrøten.
I 1952 fikk Løberg snusen i at det på Mo ble laget iskrem i ei gammel tyskerbrakke. Harstad meieri var for øvrig de første som laget iskrem i Nord-Norge. Fauske meieri kjøpte fabrikken på Mo, og i 1957 var produksjonen flyttet til Fauske.
På 50-tallet laget de 400.000 ispinner årlig, I 1963 var produksjonen på 2 millioner ispinner. Syv grossister tok unna iskrem fra Fauske fra Mosjøen i sør til Innhavet i nord.
Jann Strømdal husker fra slutten av 50-tallet at Ragnhild Klungset og Ottar Brattås jobbet med iskremproduksjonen fra starten av. Det var også kjent at både rømmegrøt og iskrem ga bøndene en høyere literpris på melka.
Meieriet bygde tidlig på 80-tallet et stort fryselager mot nordøst. På 90-tallet ble det store lageret på Fauskehøgda bygd. Fauske ble sentrallager for Nordland, og store isbiler kjørte rundt fra Fauske.
Jann Strømdal startet med iskrem i1975. Han ble lagersjef og etter hvert salgssjef. De siste årene, frem til han ble pensjonist i 2000, var han daglig leder på Fauske meieri avdeling iskrem. Tommy Yttervik ble etter det daglig leder.
31. desember 2012 ble det lukket og låst på det store fryselageret med de mange isbilene utenfor. Jann Strømdal betrakter nedleggelsen av både meieriet og iskremen som en tragedie, og at det var en prosess som skjedde over hodet på de ansatte, og der det ikke betød noe hva de ansatte sa.
Iskremlageret ble flyttet til Bodø.
Kilder: Tormod Kristiansen, Arild Bjørnbakks artikkel i Saltenposten i 2014 fra slektshistorielagets meierimøte på Fauske, Jann Strømdal, Knut Brekke.
Kommentarer