Gruvedrift i Sulitjelma

Gruvedriften etter etter kobber, svovelkis og sink startet i 1887.

Fra 1891 til 1933 var virksomheten registrert som et svensk selskap, Sulitelma Aktiebolags Gruber.

I årene 1933 til 1983 var selskapet norskregistrert under navnet A/S Sulitjelma Gruber.

Bildet er fra siste dag med gruvedrift i 1991. Nå er det håp om at driften kan komme i gang igjen.

Foto: Ernst Furuhatt, Nordlandsmuseet

Fra 1983 til nedleggelsen i 1991 var selskapet statseid og bar navnet Sulitjelma Bergverk AS.

Det første funnet av kobberkis ble gjort av samiske Mons Petter rundt 1858, men avsides beliggenhet reiste tvil om drivverdighet.

I besøksgruva henger foto-utstillingen «Det siste skiftet» med bilder tatt av Ernst Furuhatt.

Foto: Ernst Furuhatt, Nordlandsmuseet

Den den svenske industrimannen og konsulen Nils Persson i 1886 fattet interesse for malmforekomstene, ble det fortgang i utviklingen. Så i 1891 ble selskapet stiftet og Suilitjelmabanen påbegynt.

Konsul Person er på sokkel i Sulitjelma

På begynnelsen av 1900-tallet var Sulitjelma Gruber den nest største industriarbeidsplassen i Norge. Bare Borregård i Sarpsborg var større.

Det ble gjort store investeringer og teknologiske fremskritt.

Sulitjelma fikk verdens første elektriske smelteovn for kobber

Folketallet i den isolerte fjellbygda økte enormt. Fra rundt 50 i 1890 til nesten 3000 i 1920. Primitive boforhold, hardt og helseskadelig arbeid og enorm klasseforskjell mellom arbeidere og funksjonærer preget samfunnet.

Fagforeninger har stått sterkt i Sulitjelma i alle år, og gjør det fortsatt.

Etter et stort møte på Langvannsisen i januar 1907 ble den første arbeiderforening stiftet. Denne historien har preget kulturen i Sulitjelma siden. 1. mai har alltid vært en stor dag i Sulitjelma, og den er det fortsatt, med både tog, taler og stort fremmøte. Det er under planlegging og produksjon en film om fremveksten av arbeiderbevegelsen i Sulitjelma.

I 1975 falt kobberprisene dramatisk. Gruvedriften ble mindre lønnsom, det ble rasjonalisering og oppsigelser. Store investeringer måtte til for videre drift. Disse investeringene kom i liten grad.

Forurensningen fra smeltehytta ble et problem etter hvert sommiljøkravene kom. Det kunne vært løst med ei stor investering i renseanlegg, men smeltehytta ble i stedet lagt ned.

Usikkerhet, lave priser og kamp for å beholde arbeidsplasser preget Sulitjelma i 80-årene. Omstilling ble forsøkt for å skaffe nye arbeidsplasser. Noe lyktes, men mye mislyktes.

Her er Ernst Furuhatts historiske bilde av det siste skiftet.

I 1991 ble gruvedriften lagt ned etter 104 års drift med enorme betydning og ringvirkninger som skapte vekst i Sulitjelma og Fauske. I disse årene ble det hentet ut 6 millioner tonn metall. Mest svovel, men også 470.000 tonn kobber, 215 tonn sink, 283 tonn sølv og 3,7 tonn gull.

Artikkel fra 1991 om planer for besøksgruve

I 2020 var dette betraktningen om ny gruvedrift:

Nå er igjen kobberprisene høye. Og de siste årene har selskapet Nye Sulitjelma Gruber jobbet for ny gruvedrift i Sulitjelma. Blant annet presser det grønne skiftet frem en bærekraftig produksjon av kobber, som blant annet kan være nyttig i elbil-produksjon.

De har planer for å starte uttak av noen av de anslått 15 millioner tonn kobbermalm som fortsatt ligger urørt inne i Sulitjelmafjellene. Med 70 prosent utnyttelse og 400.000 tonn årlig. Det tilsier nye cirka 25 år med ny gruvedrift.

Men det er et svært omfattende arbeid å lage reguleringsplaner og skaffe lete- og utvinningstillatelse, konsekvensutredning, utslippstillatelse og driftskonsesjon.

Arbeidet startet i 2011, og er forhåpentligvis ferdig rundt 2022/2023.

Fem prosent av massene blir brukt i den planlagte gruvedriften. De øvrige 95 prosent er avfall som etter planen skal dumpes i Langvatnet.

Det nye selskapet ar planer om å bruke det game knuseverket og flotasjonsbygningen.

I mellomtiden kan man «oppleve» gruvedriften i Sulitjelma ved hjelp av to anlegg driftet av Nordlandsmuseet.

I besøksgruva kan man fraktes inn i fjellet med jernbane. John Gunnar Olsen har ansvar både for gruvemuseet og besøksgruva.

Foto: Ernst Furuhatt, Nordlandsmuseet

Det ene er besøksgruva der man kan bli fraktet med lokomotiv og vogner inn i fjellet. I besøksgruva henger foto-utstillingen «Det siste skiftet». Bildene er tatt av daværende Nordlands Framtid-fotograf Ernst Furuhatt, som var med på det siste skiftet i gruva i 1991.

Ruinene etter den gamlesmeltehytta ligger er en del av gruvemuseet.

Det andre er Sulitjelma gruvemuseum, som ligger i det første industriområdet for gruvedriften. Der ligger også restene av den gamle smeltehytta fra 1899 og den første kraftstasjonen fra 1893.

I gruvemuseet får du et innblikk i historien gjennom blant annet samling av mineraler fra gruvene.

I gruvemuseet

Der er også utstillinger om samfunnet som ble skapt rundt gruvedriften. For eksempel idrettsliv, gruvekartlegging, arbeiderbevegelsen og transport.

Gruvemuseet kan også, ved forhåndsbestilling, tilby guide på Jakobsbakken, et eget gruvesamfunn ei mils vei ovenfor Sulitjelma. Der ble gruvedriften lagt ned i 1968.

Fra venstre John Magne Hansen, Størker Bjørnstad, Roar Hansen og Bjørnar Skjæran på den store dagen da gruvedriften gikk i gang etter 34 års pause.

Mandag 1. september 2025 var en stor dag i Sulitjelma. Da kunne Bjørnar Skjæran, Ap-politiker som i flere roller har jobbet mye med saken, kjøre inn den første lastemaskinen i den nye gruvedriften, Gjenopptagelse etter 34 år var et faktum.

Bjørnar Skjæran (Ap) har i flere politiske roller hatt stor betydning for at tillatelser er gitt og driften kommet i gang. Han fikk æren av å kjøre den første lastemaskinen inn i gruva.

Det er selskapet Blue Moon som går i gang med driften, men de er Størker Bjørnstad og Roar Hansen som først og fremst har jobbet fram det nye prosjektet. Med god hjelp fra Fauna og nettopp Bjørnar Skjæran. I 14 år har de holdt før tillatelse til prøvedrift ble gitt i Næringsdepartementet.

John Magne Hansen var gruvearbeider da gruva ble stengt i 1991. I 2025 er han Fauskebyggs prosjektleder i prøvedriften.

- En formalitet. Det blir videre gruvedrift og driften foregår langt mer miljømessig bærekraftig enn i gamle dager, sa Bjørnar Skjæran, som mente det var en stor dag av flere grunner.

Det skjer i arbeiderbevegelsens vugge, jamfør opprøret i 1907 og filmen. Og når Putin bruker energi som en del av krigen, så kan vi ikke la Russland og Kina ha dominans på mineraler og sjeldne metaller, sa han til Saltenposten.

Disse fire hadde god grunn til å juble da det 25. juni 2025 le klart at tillatelser var gitt og at gruvedriften kunne starte. Fra venstre Fauske Arbeiderpartiets varaordfører og leder, Nils Christian Steinbakk, stortingsrepresentant Bjørnar Skjæran, adm dir i Blue Moon, Øystein Rushfeldt og daglig leder i Fauna, Kristian Amundsen.

Fauskebygg fikk oppdraget med å drive rensking og utsprossing av tunnelen, som må til for lettere å kunne få ut og inn utstyr og holde jevn drift. Selve prøveuttaket av kobbermalm skal et firma fra Rana gjøre. Det er pr september 2025 ventet at den første salva vil gå av i november og at selve prøveboringen startet nærmere årsskiftet 2025/2026.

Kilder. Wikipedia, Maria Edvardsens artikkel i Saltenposten om ny gruvedrift i Sulitjelma i november 2020, Nordlandsmuseets nettside, Stig Bjørnar Karlsens artikler i Saltenposten da tillatelsen til prøvedrift ble gitt i juni 2025, og da den startet opp i september samme år.